Vi gratulerer Trygve Thornes Hanisch med førsteplass i talekonkurransen Ta ordet! 2023! Årets tema var "drømmer", og vår Trygve overbeviste juryen i finalen i Bergen 30. november.

Ta ordet! er en talekonkurranse for elever i den videregående skolen, utviklet og organisert av Retorikkgruppen ved Informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen. Norskseksjonen på Oslo katedralskole deltar årlig i Ta ordet! som en del av norskfaget, der alle elever får prøve seg i retorikkens kunster. De siste årene er det norsk Vg1 som har deltatt, og det velges ut en skolevinner som da har mulighet til å komme videre til finalistworkshop.

Her kan du se talen til Trygve fremført under finalen i Bergen 30. november:

Og her kan du lese manuskriptet:

Pappa har CP.

Pappa har cerebral parese.

Det er en hjerneskade som får deg til å slepe med beina når du går, stamme når du snakker og feile når du prøver.

Da jeg var liten, tenkte jeg aldri på at han var annerledes enn andre fedre. Når noen spurte meg hvorfor han sjanglet når han gikk, eller hvorfor han stammet når han snakket, visste jeg ikke helt hva jeg skulle si.

Han er bare sånn. Hva annet kunne jeg ha sagt?

Pappa har CP, CP har han hatt hele sitt liv.

Da pappa var ungdom, ble han mobbet fordi han var annerledes.

Han ble utestengt. Han ble ledd av. Han ble kastet oppi søppeldunker.

De så ikke på han som et menneske. Lærere så han bli mobbet, men de gjorde ingenting.

Det forteller noe om pappa, men det forteller også noe om samfunnet vårt. Det forteller at når mennesker er annerledes, ser vi ofte bare at de ikke er som oss.

Redd Barna forteller oss at barn med nedsatt funksjonsevne har nesten tre ganger så stor risiko for å bli utsatt for vold fra sine jevnaldrende.

Det setter seg i dem – og i drømmene deres. De vet at uansett hva de gjør, risikerer de å bli utsatt for vold ut av det blå. De vet at uansett hva de oppnår, er de bare noen det er synd på. De vet at uansett hva, er de bare en retard.

Pappa har CP.

Pappa vet hva det vil si å være redd.

Men han drømmer også om en verden der han kan føle seg hjemme. Pappa drømmer om et samfunn som også er lagd for han.

Pappa drømmer om at han, som den han er, i den kroppen som er hans, er 100 prosent bra nok.

At det er rekkverk i trappen han skal opp. At veien er dekket med grus om vinteren. At andre forstår at pappa passer på meg. At unge som han går mot skolen med et smil – uten frykt.

Men slik er det ikke.

Pappa har CP. Pappa blir blikket. Pappa blir gjort narr av. Pappa blir sparket.

Når du hører dette, tenker du kanskje at de som gjør dette, er veldig spesielle, eller at dette er et unntak.

Men det er det ikke.

Det skjer i gangene, i klasserommet, på jobben, på byen og på gaten. Det skjer blant dine nærmeste venner, kolleger, kanskje i deg selv også.

Du tenker kanskje ikke over det, men du gjør det. Det er ingen som er uten fordommer. Men det er ikke din feil. At du spør meg hvorfor pappa går sånn, er ikke din feil. Jeg klandrer deg ikke.

Det er vanskelig å stå opp mot de rundt deg. Det er vanskelig å ofre sin egen glede for at andre skal ha det bedre. Det er ikke lett. Vi har alle fordommer. Det har jeg også.

Men, jeg ber deg, som sønn av en med CP. Som medmenneske. Som venn: Vær klar over dine egne fordommer.

Vær bevisst på hvordan dine tanker, ditt språk, og dine handlinger påvirker andre i samfunnet.

Drøm gjerne om suksess. Drøm gjerne om at den du liker, liker deg også. Drøm gjerne om berømmelse! Drøm gjerne for deg selv.

Men våg å drømme for andre.

Våg å drømme om en verden der alle mennesker kan høre til. Våg å drømme om en verden hvor pappa ikke trenger å være redd. Våg å drømme om en verden der vi alle aksepteres som den vi er.

Min pappa har CP.

Derfor ber jeg deg, våg å drømme på vegne av andre.